Universell utforming: Bybanen som endret Bergen
Denne teksten er henta frå heftet Kollektivtransport: Universell utforming for aktive og sosiale liv (KS 2024). Tekst og bilete er republisert på bybanenutbygging.no med løyve frå KS og Felix Media/ Felix Features.
– Allerede da designkonkurransen ble utlyst i 2005, lå universell utforming som et premiss, flere år før det fantes klare krav. Vi hadde dessuten flinke konsulenter, som lå langt fremme i skoa, sier Sølvi M. Myrseth, prosjekteringsleder for design og arkitektur i Bybanen Utbygging.
– Prosjekteringsprosessen var grundig. Designteamet jobbet koordinert med alle delprosjektene, fra vogner og utstyr, til holdeplasser og bylandskapet rundt. Slik klarte vi å sy sammen noe helhetlig med hensyn til universell utforming. Det er unikt, fortsetter hun.
Fra trikk til bybane
Trikken ble nedlagt i Bergen i 1965. Ikke lenge etter begynte flere å snakke om en bybane. I motsetning til trikken, går en bybane stort sett i egen trasé, og kan dermed ha mer hurtiggående vogner. I 2000 ga politikerne grønt lys, og i juni 2010 klippet dronning Sonja snora og åpnet den første strekningen fra sentrum til Nesttun. Den foreløpig siste strekningen åpnet i november 2022. I dag går det to linjer sørover, fra sentrum til henholdsvis Bergen lufthavn og Fyllingsdalen via Haukeland sykehus. Planene ligger klare for videre utvidelse nordover. Bergen må bare bli enig med seg selv om hvordan å trekke banen forbi den historiske bebyggelsen på Bryggen.
Design for alle
– Et av hovedmålene med Bybanen var å øke statusen til kollektivreisen, og flytte flere brukere over fra bil til bybane. Da er universell utforming helt avgjørende, sier Myrseth.
Og resultatet har ikke latt vente på seg: Passasjertallene på Bybanen overgår forventningene.
– Vi var tidlig ute med å se på universell utforming som noe mer enn ledelinjer og tilkomst for rullestoler. Helt fra starten jobbet vi med design som forenkler brukeropplevelsen for alle reisende. Enten du stresser med koffert eller sitter i rullestol, for å sette det på spissen, fortsetter hun.
Designpris
«Noe av årsaken til at Bybanen i Bergen har blitt en suksess, er at den bruker inkluderende design på en måte som er knapt merkbar, unntatt i den forstand at alle synes systemet er svært enkelt å bruke,» skriver Design og arkitektur Norge (DOGA) på sine hjemmesider. I 2014 ga de Bybanen innovasjonsprisen for universell utforming i kategorien transport.
– At det ikke er særordninger eller løsninger som gjør at jeg må be om hjelp fra sjåføren, det betyr mye for meg. Da er det ikke bare tilrettelagt, men ekte universelt utformet. Du føler deg velkommen, sier Alexander Lunde Petersen, som er rullestolbruker.
For Øyvind Karlsen, som har 15 prosent syn, betyr det mye at alle plattformer og vogner er utformet over samme lest – alt har sin faste plass.
– Som synshemmet er det en stor stressfaktor å ikke være kjent på et sted. Da må man ofte gjøre research på forhånd. På Bybanen vet jeg hva som møter meg på alle stasjoner, og det er mange verktøy som hjelper meg å finne frem. Det gir trygghet, sier han.
En mal for fremtiden
Hva er videreutviklet siden designprisen i 2014? – Ganske lite! Vi har bygget videre på den opprinnelige malen, som har stått seg over tid. Men, når det er sagt, er det selvsagt ting som kan bli bedre. Krav til løsninger har også endret seg over tid. Ulike byggetrinn har dermed noe ulike løsninger knyttet til gategrunn, overganger og kollektivterminaler. Men Bybanens egne holdeplasser er gjennomført konsekvente, i tråd med Bybanens tekniske regelverk, forteller Sølvi M. Myrseth, og avslutter:
– Vi blir aldri helt ferdige. Vi har hatt flere befaringer og prosesser med ulike brukergrupper opp gjennom årene, der vi har avdekket punkter for forbedring og funnet gode løsninger. Vi jobber etter prinsippet at Bybanen skal være lett, enkel, tilgjengelig og forutsigbar. Undersøkelser viser at det er nettopp disse ordene kundene våre bruker for å beskrive oss. Det viser at vi har lykkes med vår visjon.
Løsningene
- Trinnfri tilgang
- Ingen glipe, stilte høye krav til overgangen mellom vogn og plattform til både vognleverandør og entreprenør som bygget infrastrukturen
- Fast mal for holdeplasser, så de er gjenkjennbare
- Konsekvent design også av vognene, alt ligger på samme plass
- Egen av-på-stigningsknapp for dem som trenger ekstra tid
- Hver holdeplass har sitt unike lydsignal
- Universell utforming også av landskapet rundt og tilkomsten til stasjonene
- Strenge krav til overgang mellom plattform og vogn
- Holdeplasser tett på knutepunkt
- Sanntidsinformasjon
- Helhetlig ledelinjenett, som leder til vogndører, benker og betalingsautomater
Dette kunne vi gjort annerledes
- Tilbakemeldingene fra synshemmede er at ledelinjesystemet kunne vært forenklet på de større kollektivterminalene. Det er litt mange retningshenvisninger, som kan gjøre veifinning forvirrende.
- Driftssikkerheten har til tider vært for dårlig for opplesning av sanntidsinformasjon. Dette skal nå være rettet opp.
- Etterhvert fikk vi lengre vognsett. På de plattformene som ble bygget først mangler derfor ledelinjer til de bakerste dørene.
- Bybanen har forkjørsrett. En del planoverganger har lys- og lydsignaler, men ikke alle. Dermed er ikke sikkerheten for synshemmede like god overalt.
- Kvaliteten på blindeskriften på en del av skiltene er for dårlig, både innholdet og at prikkene løsner. Dette er vi i prosess for å utbedre.
- Vi fikk ikke montert teleslynge ombord i vognene, noe som gjør at informasjonen til hørselshemmede i avvikssituasjoner kunne vært bedre. Dette er noe vi vil se på ved anskaffelse av nye vogner.
- Vi registrerer at de nyeste trikkene i Oslo har utendørs opplesning av linje og vognens bestemmelsessted ved ankomst holdeplass. Dette vil vi vurdere.
Kontaktinformasjon
Tekst og bilete henta frå Kollektivtransport: Universell utforming for aktive og sosiale liv (PDF) (KS 2024)
Tekst: Marianne Alfsen / Felix Media
Foto: Fredrik Naumann / Felix Features
Vite meir om korleis vi bygger Bybanen vår?
Bybanen skal gi menneska som reiser kollektivt i Bergen ein lettare kvardag. Alt som blir planlagt og blir bygd i samband med Bybanen skal setja brukaren i sentrum. Vi kallar det den gode reisa med Bybanen