Nonneseter: Middelalderhistorien løftes frem

Brødrene Lohnes Sølvvarefabrikk i 1950-årene. Foto: Knud Knudsen Atelier

På hver side av Sølvvarefabrikken og det tilstøtende leilighetsbygget står restene av Nonneseter, det eneste middelalderske nonneklosteret som vi har noe igjen av i Norge.

Klosteret var stort og rikt, grunnlagt av ingen ringere enn kongefamilien en gang på 1120-tallet. Uten at vi vet nøyaktig årstall er klosterets alder dermed rundt 900 år. Det gjør Tårnfoten, den opprinnelige inngangen til klosterkirken, til Bergens eldste stående bygning fra rundt 1130. Tårnfoten er bygget i romansk stil, med inspirasjon hentet fra kontinentet snarere enn fra England, som ellers var normalen.

I tillegg til Tårnfoten er det en annen separat bygningsdel som står igjen etter klosteret, nemlig korkapellet eller sakristiet som kom som et tilbygg til klosterkirken på 1200-tallet.

 

Bildet viser innsiden av korkapellet til Nonneseter kloster

Klosteret var et kvinnekloster, først for benediktinere, deretter for birgittinere, men også munker har holdt til på Nonneseter. Antonitter-ordenen var den siste før klosteret ble gitt til lensherre og riksråd Vincens Lunge i 1528. Reformasjonen (1537) var like rundt hjørnet, og Lungegården ble etablert. Et stort barokkpalé ble bygget. Dette kan faktisk kjennes igjen på eldre fotografier.

En skisse som viser oversikt over kirkegulvet slik det var fra 1100-tallet
Foto Lungegården Knut Knudsen 1892.jpg

På 1800-tallet ble området utviklet til et industriområde, med bomullsveveri, gassverk og mye mer. Lungegården brant i 1891. I etterkant av brannen ble sølvvarefabrikken, som Bergen kommune og Vestland fylkeskommune nå skal rive, bygget. Fortidsminneforeningen kjøpte restene etter middelalderklosteret i 1892, og er fremdeles eier den dag i dag.

Lungegårdskaien 1880 årne Knut Knudsen.jpg

 

Fortidsminneforeningen er en frivillig organisasjon som har som formål å arbeide for langsiktig bevaring av vårt lands kulturminner og kulturmiljøer, samt å skape allmenn forståelse for verdien av disse. Nå endres altså området rundt Nonneseter - nok en gang, kan vi vel si, når vi ser den lange historien under ett. Foreningen konsentrerer seg likevel stadig om å ta vare på klosterrestene, blant annet ved å søke midler gjennom Kirkebevaringsfondet, Riksantikvarens bevaringsstrategi for kulturhistorisk viktige kirker.

Parallelt med det nye byrommet som fylket og kommunen arbeider med, jobber derfor Fortidsminneforeningen med et forprosjekt for å kunne gå i gang med nødvendig vedlikehold av klosterrestene. Nonneseter – og middelalderhistorien disse bygningsrestene representerer - skal fortsatt være en viktig del av bybildet i Bergen.

Tekst levert av Fortidsminneforeningen

Litteratur:

Hommedal, A. T. 2020. «Høve til å visualisere historiske anlegg» i Fortidsvern nr. 1, 2020.

Indahl, T. 2020. «Sølvvarefabrikken er et viktig kulturminne» i Fortidsvern nr. 1, 2020.

Ommundsen, Å. og Hommedal, A. T. 2025. «Nonneseter kloster i Bergen», film ved Middelalderklyngen, Universitetet i Bergen, Byantikvaren, Bergen kommune, Arkikon